AAU logo

Department of Culture and Global Studies

Seminar om Lyrikkteori

Høgskolen i Hedmark, 19. – 20. september 2013

Torsdag 19. september

Aud. 2
12.00 – 13.00: Lunsj
13.00 – 13.15: Velkommen
13.15 – 14.00. Professor Peter Stein Larsen, Aalborgs universitet: Om teori og forskningsstatus i nordisk lyrikforskning
14.15 – 15.00: Professor Erling Aadland, Universitetet i Bergen: Gjensyn med lyrikkteorien
Kaffe
15.00 – 16.00: Prosjektpresentasjoner
Førsteamanuensis Giuliano D'Amico, Høgskulen i Volda: Tilbake til fremtiden – om den nordiske retrogardismen
Førsteamanuensis Hans Kristian Rustad, Høgskolen i Hedmark: Poesi og teknologi
Kl. 19.00: Middag

Fredag 20. september

Aud 3
9.00 – 10.00: Professor Derek Attridge, University of York: Sound and Sense in Lyric Poetry: Two Contemporary Poets in Theory and Practice.
10. 15 - 11.15: Professor Jan Röhnert, University of Braunschweig: Brinkmann, Becker, Böhmer. The Bundesrepublikan school of the long poem after 1968
11.15 – 11.45: Kaffe
11.45 – 12.30: Professor Ole Karlsen: Theory in Poetry: A Case Study
12.30: Lunsj

Abstracts

Professor Erling Aadland, Universitetet i Bergen: Gjensyn med lyrikkteorien

Foredraget vil trekke frem lyrikkteoriens hovedspørsmål: Hva er lyrikk? Hvordan er lyrikk?
- og argumentere for at lyrikk ikke fullgodt kan bestemmes verken ut fra innhold, form eller jeg-figur.
Et tredje hovedspørsmål trekkes frem: Hvorfor finnes det lyrikk? Kanskje vi kan komme nærmere en bestemmelse av lyrikken ved å betenke dens formål.

Professor Peter Stein Larsen: Om teori og forskningsstatus i nordisk lyrikforskning

Når der i de seneste års litteraturkritik er blevet talt om lyrikkens krise, har dette ofte hvilet på en for snæver og utidssvarende forståelse af, hvad man skal forstå ved lyrik. Betragter man i stedet lyrikken som en genre, der har gennemgået en dynamisk udvikling, som manifesterer sig på talrige forskellige måder, og som indgår i et uomgængeligt og frugtbart samspil med litteraturvidenskaben, ser det anderledes ud.

Professor Derek Attridge: Sound and Sense in Lyric Poetry: Two Contemporary Poets in Theory and Practice

This lecture will examine two striking, and strikingly opposed, attempts by contemporary poets to provide answers to the age-old question of the role of sound in lyric poetry, both carried out partly by attending closely to the findings of linguistic science. The theories will be tested against examples of poems by the two writers, Don Paterson and J. H. Prynne. My hope is that this examination will both throw a little light on the problem and reveal some of the poetic consequences of holding a particular view of the relationship.

Professor Jan Röhnert: Brinkmann, Becker, Böhmer. The Bundesrepublikan school of the long poem after 1968

The history of the modern long poem in (basically Western) Germany in its beginnings is deeply linked with the political turmoil of 1968. The long poem, hailed by poet and academic Walter Hoellerer in 1966 as a genuine poetical pattern to open the mind, free the perception and to develop a new speech, three major poets, after the cooldown of poetological and political debates, emerged by reinventing and adapting their primarily North American role models (Eliot, Pound, Stevens, Williams, O'Hara, Ashbery, the Beatniks) for their own needs: Rolf Dieter Brinkmann (1940-75), enfant terrible of his generation, with a variety of long poems in his groundbreaking collection Westwärts 1&2 (1975) which strikingly swapped canon and tradition upside down; Jürgen Becker (b. 1932) who in his collections Das Ende der Landschaftsmalerei (1974) and Gedicht von der wiedervereinigten Landschaft (1988) shows new perspectives which may liberate from the often painful connection of landscape and memory; and Paulus Böhmer (b. 1936), master of the long poem since his abundant series Kaddish I-X (2002) and Kaddish XI-XI (2006) which have an encyclopaedic approach towards all ways of saying, knowing and perceiving - simply anything shapes the body of his whitmanesque Cantos in order to conquer the gravity of space and time which, as a matter of fact, may be a the aim of any long poem.

Professor Ole Karlsen: Theory in Poetry: A Case Study

En abc er en lærebok i språk, den første opplæringsbok i lesning for barn når de begynner på skolen. I 1994 ga Bjørn Aamodt ut det systemiske langdiktet ABC, formentlig en innføringsbok i lyrikklesning. I forelesningen vil utgangspunktet være apostrofen: I norsk lyrikkhistorie har O åpenbart blitt til Å, men den ”bredbeinte[e] og svartkledd[e]” ”Å”har fremdeles med seg en ”ring av gull”. Med utgangspunkt i en lesning av Å-diktet – og med utstikkere til andre bøker i Aamodts forfatterskap - vil jeg undersøke ABC som innføringsbok i lyrisk lesning.

Førsteamanuensis Giuliano D'Amico: Tilbake til fremtiden – om den nordiske retrogardismen

Begrepet retrogardisme ble brukt av en gruppe svenske og norske diktere på midten av 1990-tallet og videreutviklet av et kunstnerkollektiv med base i Oslo (”retrogardistene”). I mitt innlegg vil jeg skissere en kort historie av denne bevegelsen og drøfte noen sentrale aspekter ved den retrogardistiske lyrikken. Jeg vil ta opp spørsmål knyttet til litteraturhistorie (retrogardisme som bevegelse bakover), lyrisk form og oralitet. Jeg vil avslutte innlegget med en refleksjon om hvorvidt retrogardismen kan betraktes som en konservativ bevegelse og som et alternativ til både modernismen og postmodernismen.

More news